Økt fokus på kvinnehelse er ikke bare et politisk ansvar. Det er også økonomisk lønnsomt.
Dr. Madeleine Engen, gynekolog og medgründer CMedical Kvinnehelse
Ved å lukke kvinnehelsegapet kan vi tilføre norsk økonomi 80 milliarder kroner innen 2040, rapporterer McKinsey og World Economic Forum. Et forbedret helsetilbud til kvinner vil gi færre helseutfordringer og bedre livskvalitet, økt deltakelse i arbeidslivet og hevet produktivitet.
Kvinner er 25% mer syke enn menn
Vi kan ikke snakke om sykefravær uten å snakke om kvinnehelse. Sammenlignet med menn tilbringer kvinner 25% mer av livet i dårlig helse. Dette helsegapet skyldes mangel på forskning og innovasjon, lang diagnostiseringstid og dårlig tilgang til effektiv behandling for kvinnesykdommer.
Kvinner i arbeidsfør alder bærer den største sykdomsbyrden. Etter kreft og hjerte- og karsykdommer er gynekologiske helseutfordringer den tredje største årsaken til kvinners tap av leveår i god helse.
Investeringer i kvinnehelse lønner seg
McKinsey estimerer at for hver krone investert i forskning og behandling av kvinnehelseutfordringer forventes tre kroner i økonomisk vekst. Ved å lukke kvinnehelsegapet kan hver kvinne få syv flere friske dager i løpet av et år.
Hvordan kan vi lukke kvinnehelsegapet?
Det er særlig tre tiltak som kan bidra til å lukke kvinnehelsegapet. For det første er vi nødt til å gjøre et kunnskaps- og kompetanseløft om kvinnesykdommer i både befolkningen og helsevesenet.
Videre er vi nødt til å få ned helsekøene og gi kvinner tilgang på riktig og effektiv behandling. Fire av fem etterlyser et tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.
Samarbeid nødvendig
Det finnes allerede private helsetjenester som er spesialiserte på overgangsalder, endometriose og andre gynekologiske helseutfordringer. Vi har den kompetansen som etterlyses og kan være med på et kunnskapsløft og å avlaste det offentlige helsevesenet.
La oss samarbeide om å lukke kvinnehelsegapet i Norge. Det er vi alle tjent med.