Se hele historien
I filmen forteller Gard om hvordan han fikk beskjeden, hva han gjorde etterpå, hvorfor han etablerte klinikken, og hva han ønsker at flere menn gjør. Filmen er vel verdt tiden hvis du har en far, bror, venn eller partner du er bekymret for.
Fra diagnose til CMedical
Gard var 50 år da han fikk beskjeden om at han hadde prostatakreft. Da han begynte å lese om behandling og bivirkninger, så det mørkt ut: inkontinens og ereksjonssvikt var ord som gikk igjen.
Han begynte å gjøre research og fant klinikker i andre land med langt bedre resultater enn han hadde sett i Norge. Han ringte urologen Bjørn Brennhovd, som forklarte at statistikken Gard hadde sett på, i stor grad gjaldt langt eldre menn. Gard var heldig og fikk time raskt, og ble operert. Etter operasjonen gikk alt bra.
Selv om det gikk bra, ble de første årene preget av frykt for at kreften skulle komme tilbake.
Hvorfor CMedical?
Gard hadde opplevd hvor viktig det er å vite hvem som opererer deg. Han ønsket å lage et tilbud for menn der ute, der du vet hvilken kirurg du får, og at kirurgen har operert flere tusen. Det var bakgrunnen for at han startet CMedical, med urologer som Bjørn Brennhovd og Nikolai Wessel.
I dag snakker Gard mye om temaet med venner og kjente. Flere av dem har i ettertid takket ham, fordi de selv hadde prostatakreft.
Fakta om prostatakreft
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. Hvert år får over 5 000 menn i Norge diagnosen, og rundt 66 000 lever med eller etter sykdommen (Prostatakreftforeningen). Foreningen oppgir at 73 menn dør hver måned av sykdommen (prostatakreft.no).
Årsaker og risiko. Det er uklart hvorfor sykdommen oppstår. Alder, arv, hormoner, kosthold, miljø og livsstil ser ut til å ha betydning. Omtrent 10 % av tilfellene har en arvelig bakgrunn. Hvis en eller flere i familien får sykdommen relativt tidlig, kan det tyde på arvelig disposisjon.
Tidlig oppdagelse. Kreft som oppdages før symptomene kommer, kan helbredes. Når symptomer melder seg, er det ofte for sent å helbrede, ifølge Prostatakreftforeningen. Foreningen mener derfor at man bør lete etter kreft hos menn uten symptomer, og viser til en stor svensk studie der dødeligheten falt med opptil 30 % med PSA-screening. Dette er foreningens syn, og det pågår faglig diskusjon om hvordan testing bør gjøres. PSA-testing er et individuelt valg, og resultatet må tolkes av lege, helst urolog.
Behandling. Valget avhenger av hvor sykdommen sitter og hvor aggressiv den er (prostatakreft.no):
- Aktiv overvåking for lavrisiko, ikke-aggressiv kreft, med jevnlige kontroller.
- Operasjon (radikal prostatektomi) når kreften bare vokser inne i prostata. Den kan gi full helbredelse. Det finnes åpen kirurgi og kikkhullskirurgi, med eller uten robot.
- Strålebehandling som alternativ til operasjon i tidlig fase, med tilsvarende mulighet for helbredelse.
- Hormonbehandling og cellegift ved spredning. De kan holde sykdommen i sjakk og forlenge livet, men helbreder ikke.
Bivirkninger varierer mellom behandlingene, og nervebesparende kirurgi må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Livskvalitetsstudier viser ifølge foreningen lik livskvalitet uavhengig av behandling. Bivirkninger som urinlekkasje og ereksjonsproblemer kan også behandles med hjelp fra urolog.
Dra og sjekk deg
Gards budskap er enkelt: ta en helsesjekk hos lege eller urolog. Det gjelder deg, og det gjelder mennene rundt deg som utsetter det.
- Snakk med lege eller urolog om PSA-testing og hva som passer for deg.
- Si fra hvis noen i familien har hatt prostatakreft, særlig i ung alder.
- Ta det opp med far, bror, venner og kolleger. Det er ofte det som får noen til å bestille time.
Urologi hos CMedical
Hos CMedical får du time hos urolog uten henvisning og med kort ventetid. Du trenger ikke bære det alene. Les mer om urologi hos CMedical eller se hvordan en prostataundersøkelse foregår.
PSA-testing er et individuelt valg. Behandling vurderes alltid av lege.