Jeg måtte gråte på telefonen for å bli tatt på alvor

    Jeg måtte gråte på telefonen for å bli tatt på alvor
    Tilbake til Aktuelt
    Oss i media

    Sveip ned for å lese

    Da Kristine fikk sin første sønn, forventet hun en normal tilhelingsprosess. Men smertene var uutholdelige, til og med en enkel trilletur ble umulig. – Jeg visste at noe var galt, men ingen ville høre på meg. Jeg hørte gang på gang at dette var helt normalt, sier Kristine Flygind Bjerke.

    Hun forteller videre at hun gjennom flere måneder oppsøkte både private og offentlige spesialister i håp om å få svar, men ingen fant noe galt.

    – Det føltes som om underlivet mitt var på vei ut. En helt utrolig ubehagelig følelse som snudde livet mitt på hodet. Jeg klarte ikke å være den mammaen jeg ønsket å være, og jeg så mitt aktive liv forsvinne. «Er det virkelig sånn jeg skal leve?», husker jeg at jeg tenkte, forteller Bjerke.

    – Følte meg som en kasteball

    De første to ukene etter fødselen var svært smertefulle. I desperasjon ringte Kristine sykehuset, men fikk beskjed om at «returretten» var utløpt etter 14 dager. Hun ringte på dag 16.

    – Jeg følte meg som en kasteball og ble hele tiden henvist videre, men ingen kunne si noe konkret. Til slutt måtte jeg gråte på telefonen for å få hjelp, sier hun.

    Ble deprimert av smertene

    Etter hvert mistet Kristine troen på at noen kunne hjelpe henne. Hun hadde senere vært hos fire leger som sa at alt var normalt.

    – Det ødela så mye. Ikke bare kroppen, men hele identiteten min. Jeg følte jeg ble fratatt muligheten til å være til stede for barnet mitt. Jeg klarte ikke å «nyte barseltiden», slik alle sa at jeg skulle, sier hun.

    Først etter 15 måneder kom hun til gynekolog Madeleine Engen hos CMedical, og allerede ved første konsultasjon forstod Madeleine hva problemet var.

    – Jeg begynte å gråte da jeg kom til henne. Jeg var så redd for at hun også skulle si at alt var normalt. Men hun så problemet med én gang. Det var en lettelse jeg ikke kan beskrive, sier Bjerke.

    To uker senere ble Kristine operert for vaginalt fremfall.

    – Dessverre er ikke Kristines historie unik. Bekkenbunnstrening er viktig, men det holder ikke å få beskjed om «å bare knipe». Hvis skadene er for dype, er operasjon løsningen, sier Madeleine Engen, gynekolog og gründer av CMedical.

    I dag har Bjerke fått livet sitt tilbake, men hun reagerer på hvor lite fokus det er på kvinnehelse etter fødsel – både fysisk og psykisk.

    – Vi forberedes på graviditet og fødsel, men ingen snakker om hvor vanskelig tiden etterpå kan være. Det føles som om systemet bare slipper taket i oss etter at babyen er ute, sier hun.

    Se historien til Kristine, omtalt i Nettavisen