Pasienthistorie:
18 måneder etter hofteoperasjon hos CMedical sto hun på Sydpolen
«Mini og Muttern» er verdens første mor-datter-duo på Sydpolen. Etter 55 dager på ekspedisjon sto Emma «Mini» Gyllenhammar og moren Kathinka «Muttern» på verdens sørligste punkt.
– Det var enda mer spektakulært enn jeg hadde sett for meg, sier Emma.
For to år siden kunne hun knapt gå. Nå har hun gått 8-12 timer hver dag i over to måneder, med en pulk på over 100 kilo bak seg.
– Hvordan det gikk med hofta? Veldig bra, jeg hadde ikke vondt én eneste gang.
En mental utfordring
Emma trodde det tøffeste skulle bli å nå frem til selve Sydpolen.
– Jeg var sikker på at jeg kom til å være utslitt og lei. Men da vi kom frem, følte jeg meg faktisk veldig bra. Vi var i en god flyt.
Den mentale kneiken kom tidligere, rundt dag 29, forteller hun.
– Vi hadde gått i en måned. Så slo det meg: Det er 45 dager igjen. Det var tungt. Du teller hele tiden – uker, timer og runde tall. Heldigvis er det konstante milepæler, og det var utrolig deilig å nyte en tid uten hverdagsstress og ting som venter på deg. Vi hadde ett mål, og det var å komme oss til Sydpolen sammen, og ikke minst ha det gøy på veien. Og det hadde vi, sier hun og legger til:
– Ingenting overrasket oss. Vi hadde nok mat, sov godt og hadde varme nok klær. Mamma er ekstremt erfaren og nøye, og det har gjort meg nøye også.
55 dager. Ingen smerter.
For bare 18 måneder siden lå Emma på operasjonsbordet hos CMedical etter flere år med intense smerter. På en slik ekspedisjon er hoften spesielt utsatt når man trekker tung pulk dag etter dag.
– Det er egentlig helt utrolig at jeg i løpet av 55 dager ikke hadde vondt i hofta én eneste gang. Jeg var forberedt på at det kom til å gjøre vondt, og at jeg måtte gjøre øvelser underveis.
Hun stopper et øyeblikk.
– Det vitner om en ekstremt vellykket operasjon. Det var første gang på mange år at jeg kunne gjøre det jeg hadde lyst til, uten at det gjorde vondt. Det var helt magisk. Jeg er så takknemlig for at jeg møtte Kristian M. Warholm og det dedikerte teamet ved CMedical – de så meg, tok meg på alvor og bidro til en behandling som har forandret livet mitt.
Antarktis er nesten helt stille, og turen besto av både vind, whiteout og snøfall, men også sol.
– Det var ingen forstyrrelser. Bare oss to. Det er jo mange som ønsker å dra på ekspedisjon alene, men for meg var den største verdien å dele opplevelsen med mamma. Vi var så fokuserte på arbeidsoppgavene at været nesten ikke spilte noen rolle. Jeg var bare utrolig takknemlig for å være der. Jeg har brukt så mange år – og hofteoperasjoner – på å komme dit. Også er det jo ingenting som er varmere enn en mors trygghet.
På spørsmål om et av de sterkeste minnene, trekker hun frem en helt «vanlig» dag.
– Vi lå i teltet og drakk kakao etter dagens økt. Jeg tenkte bare på hvor heldig jeg var som fikk være der. Med mamma.
Kontrasten er stor. Fra å knapt kunne gå, til å gå 25 kilometer på ski hver dag i 55 dager.
– Jeg så hvor fort livet kan snu. Det gjør at jeg setter enda mer pris på det. For to år siden var det ingen garanti for at jeg skulle stå der.
Hun smiler.
– Nå vet jeg at det er mulig å komme tilbake.