Urinlekkasje

Ca. 25 % av alle kvinner rammes av urinlekkasje i løpet av livet. Likevel er det et tabu- og skambelagt tema som få prater om. Dette går ut over livsutfoldelse og livskvalitet. Du skal ikke godta å leve med disse plagene. Vi tilbyr effektive behandlinger for alle typer urinveislekkasje, tilpasset deg.

N

Unikt tverrfaglig ekspertteam

Ved behov samarbeider uroterapeut, fysioterapeut, urogynekolog og urolog for å finne din optimale behandling.

N

Alle urinlekkasjeoperasjoner på ett sted

Vi behersker alle typer urinlekkasjeoperasjoner. Feil inngrep til feil pasient kan få store konsekvenser.

N

Kort ventetid, og ingen henvisning nødvendig

Vi tilbyr korte ventetider. Du kan komme til C-Medical som privat pasient eller benytte deg av din helseforsikring.

Vet du at det finnes ulike former for urinlekkasje?

Ca. 25 % av alle kvinner rammes av urinlekkasje i løpet av livet, i større eller mindre grad. Det finnes ulike former for urinlekkasje. For å gi riktig behandling er det viktig å skille mellom de ulike typene. Hvilken behandling eller operasjon vi vil anbefale deg, avhenger av hva vi finner når vi utreder deg, din grad av urinlekkasje og dine andre risikofaktorer. Det er vanlig med en kombinasjon av disse to formene for inkontinens: Stress- og tranginkontinens. Det finnes gode og effektive behandlinger, som for eksempel blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller ulike typer operasjoner.

Stressinkontinens

Urinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Dette kalles stressinkontinens. Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men den skjer raskt. Musklene som vanligvis er berørt ved stressinkontinens er bekkenbunnsmuskulatur og blærens lukkemuskel. Stressinkontinens oppstår typisk grunnet skader i bindevet, muskler og andre strukturer som skal holde urinrøret på plass i bekkenet, for eksempel etter fødsler.

Tranginkontinens

En plutselig sterk trang til å late vannet med påfølgende lekkasje. Typisk også følelse av hyppig vannlatning, at man kjenner at man må på toalettet og ikke når frem i tide. Dette kallers tranginkontinens, og skyldes en feil i nervesignalene til blæremuskelaturen slik at denne trekker seg sammen og du får en følelse av tissetrang.

Behandling av urinlekkasje

Stressurinlekkasje, trangurinlekkasje og blanding av disse behandles ulikt.

Ved stressurinlekkasje anbefaler vi å starte med bekkenbunnstrening, hvis skadene er for store kommer man ikke mål, og kirurgi anbefales. På C-Medical kan én og samme kirurg alle typer urinlekkasjeoperasjoner: Hvilken operasjon som anbefales blir en individuell vurdering.

Ved trangurinlekkasje starter vi med et blæretreningsprogram, ev. i kombinasjon med medikamenter som får blæren til å slappe av.

Ved samtidig vaginale fremfall og stressurinlekkasje vil man bestandig operere det vaginale fremfallet først.

Vi utreder og behandler kronisk urinveisinfeksjon og cystitt med blant annet ialuril-behandling.

    Bulkamid-installasjon i urinrøret

    Bulkamid er en volumøkende gelé som består av 97,5 % vann. Gelen injiseres under slimhinnen i urinrørets vegger. Dette øker støtten rundt lukkemekanismen i urinrøret og gir bedre kontroll når du hoster, ler, trener eller endrer stilling. Inngrepet tar cirka 15 minutter og gjøres i lokalbedøvelse. Bulkamid er en mer skånsom behandling av urinlekkasje med lavere risiko for komplikasjoner enn TVT.

    Færre blir kvitt sin urinlekkasje ved Bulkamid (cirka 1/3 har ingen effekt) enn ved TVT, men mange opplever bedring og er fornøyd med det. Om behandlingen ikke stopper urinlekkasjen anbefales det TVT-operasjon.

    Du kan ofte gå tilbake til jobben etter 2-3 dager. Du anbefales å unngå tunge løft, ridning og sykling, basseng, badstu, badekar og samleie i 2 uker.

    TVT/slyngekirurgi

    Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. Omtrent 80-90 % av kvinnene blir kvitt stressinkontinens etter operasjonen. Ca halvparten blir bedre av hastverkslekkasje av dem som har blandingsinkontinens (både stress- og tranginkontinens). Noen få får økte plager med dette.

    TVT-behandling steg for steg

    Før operasjonene

    For kvinner etter overgangsalder er det viktig å starte med vaginal hormonsubsitusjonsbehandling (HRT) minimum to uker før operasjon dersom du ikke ellers bruker dette fast. Vi anbefaler å unngå barbering av underlivet de siste to til tre ukene før inngrepet. Du kan starte opp igjen med HRT to uker etter operasjon.

    Under operasjonen

    Under inngrepet ligger du med beina opp som ved en gynekologisk undersøkelse. Du blir vasket sterilt og dekket til, slik at du ikke ser selve operasjonsfeltet. En sykepleier sitter ved hodeenden og passer på at du har det bra under inngrepet. Operasjonen utfører vi i lokalbedøvelse, og du får i tillegg smertestillende intravenøst. Det er normalt at du kjenner berøring og noe ubehag under inngrepet.

    Slimhinnen i skjeden blir åpnet under urinrøret, og vi lager to små snitt på ca. 1 cm rett bak skambenet (nederst på magen din). Et prolenbånd (syntetisk materiale) blir ført opp med en nål på begge sider av urinrøret bak skambenet. Vi kikker inn med et tynt rørformet kamera (cystoskop) for å kontrollere at vi ikke har stukket nåla i urinblæra. Et slikt hull vil gro så lenge blæren blir avlastet med et kateter i 7-10 dager. Båndet blir strammet, slik at du lekker kun en dråpe ved hoste. Snittet i skjeden og nederst på magen blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv. Båndet blir ikke sydd fast, men gror fast i vevet.

    Etter operasjonen

    Du kan dra hjem når du klarer å tisse normalt, som oftest samme dag. Vi kontrollerer resturin med en blærescanner før du får forlate avdelingen. De fleste tisser langsommere etter inngrepet. Du får med Hiprex-tabletter som du skal ta morgen og kveld i tre dager (inkludert operasjonsdagen) for å forebygge urinveisinfekjson.

    Vær oppmerksom!

    Ved alle kirurgiske inngrep er det en liten risiko for komplikasjoner, oftest blodansamlinger, blodpropp eller infeksjon. I sjeldne tilfeller kan andre organer som tarm og urinblære bli skadet. Noen svært få opplever at slimhinnen i skjeden over båndet ikke vil gro. Av og til kan båndet bli for stramt, og da kan det bli vanskelig å tisse. Hvis dette skjer forsøker vi forsøker vi først et døgn med kateter, når hevelser og smerter har gått ned, vil vannlatingen ofte komme i gang. En sjelden gang må operatøren slakke båndet i etterkant.
    Generelt gjelder at dersom plagene etter operasjonen ikke avtar fra dag til dag, men i stedet øker på, bør du ta kontakt med oss. Spesielt bør du være oppmerksom på økende smerter, pustebesvær, feber, plager fra urinveier og tarm. Svie og hyppig vannlating etter operasjonen kan det være tegn på blærekatarr, og du bør levere morgenurinprøve på rent glass hos fastlege.

    Ta kontakt dersom:

    • Du ikke klarer å late vannet
    • Du har feber over 38 grader som ikke normaliserer seg innen 2 dager
    • Du har sterke smerter
    • Du får kraftig blødning fra såret

    Ofte stilte spørsmål etter TVT-operasjon

    Trenger jeg sykemelding?

    Du trenger sannsynligvis inntil en uke med sykemelding, muligens litt lenger. 

    Vil jeg få behov for smertestillende?

    Det er vanlig å ha litt smerter de første dagene etter operasjonen. Smertene kan du behandle med Paracetamol 500 mg (Paracet, Pamol, Panodil, Pinex) to tabletter inntil fire ganger daglig og Ibuprofen 400 mg (Ibux, Ibumax, Ibumetin) en tablett inntil fire ganger daglig, og vi anbefaler at du kjøper inn dette på forhånd. Gi oss beskjed hvis du ikke tåler disse medisinene.

    Hvordan blir jeg kvitt stingene?

    Vi bruker tråd som forsvinner av seg selv. Det kan komme ut trådbiter fra skjeden i noen uker etter operasjonen.

    Vil jeg ha blødninger?

    Det er vanlig å ha litt blødninger i noen dager til uker etter operasjonen, inntil sårene gror.

    Hva hvis jeg får problemer med å tisse?

    Dersom du har tømningsvansker etter inngrepet må du kontakte oss på telefon. Vi vil først forsøke med kateter og tømme blæren for urin. Ofte løser problemet seg etter dette. En sjelden gang kan båndet ligge for stramt, da kan det bli nødvendig med operativ justering for å slakke båndet.

    Må jeg begrense aktiviteten min?

    Du kan gå turer på flat mark allerede dagen etter operasjon. Vi anbefaler å unngå tunge løft (fra gulvet og opp) 6 uker etter operasjon. Større utslag med bena som langrenn osv bør også unngås første måneden. Det er viktig at såret i skjeden får tid til å gro og det betyr at du også bør unngå tampong og aktiviteter som sykling og spinning første måneden. Ingen bading i badekar eller basseng første 6 uker. Ikke noe samleie på 6 uker.

    Hvor kan jeg få utført behandling av urinlekkasje?

    Følgende C-Medical-klinikker tilbyr behandling av urinlekkasje. Velg klinikk for å lese mer og bestille time. Du kan benytte deg av helseforsikring og fritt behandlingsvalg hos oss.

    Majorstuen

    Besøks- og postadresse:
    Sørkedalsveien 10 B
    0369 Oslo
    Telefon: +47 22 60 00 50

    Du er i de beste hender!

    C-Medical er en av Skandinavias ledende private leverandører av spesialhelsetjenester. Vi har et unikt tverrfaglig team bestående av urogynekolog, uroterapeut, urolog og fysioterapeut.

    C-Medical tilbyr alle behandlinger og også kirurgiske inngrep for å behandle urinlekkasje. 

    Sammen kommer vi frem til den riktige behandlingen for deg. Du kan være trygg på at du er i de beste hender hos oss!

    Madeleine Engen

    Madeleine Engen

    Urogynekolog Madeleine Engen er kirurg hos oss. Hun er spesialist i gynekologi med særlig interesse for urogynekologi. Hun har forskningserfaring innen feltet, og var tidligere fagansvarlig for urogynekologi ved Bærum Sykehus. Dr. Engen jobber tett med uroterapeut, urolog og fysioterapeut med bekkenbunnskompetanse.

    Bestill time