Ortopedi – kne
Bruskskader i kneet
Våre ledende eksperter tilbyr rask hjelp og behandling ved bruskskader i kneet. Ta kontakt i dag for å bestille konsultasjon. Du kan benytte deg av din helseforsikring hos C-Medical.
Hva er bruskskader i kneet?
Artrose, eller slitasjegikt, er en progressiv degenererende sykdom der leddbrusken slites ned og meniskene kan bli utslitte. Leddspalten forsnevres og beinpåleiringer dannes rundt leddet.
Artrose er delvis en genetisk sykdom, delvis aldersrelatert, og blir forverret ved mye belastning over tid. 40-50 åringer begynner som regel å kjenne til leddsmertene, men tilstanden kan oppstå i yngre alder etter skader som meniskskader, korsbåndskader eller beinbrudd.
Bruskskader i kneet: symptomer og problemer
Undersøkelse
Legeundersøkelse av kneet hvor hevelse, innskrenket bevegelighet og aksefeil påvises. Røntgenundersøkelse der bildene tas i stående stilling med lett bøyde knær. Typiske funn er at leddspalten er avsmalnet grunnet brusktap. Røntgen kan også påvise aksefeil og påleiringer på leddrendene. MR kan påvise forandringer i meniskene som man ikke ser på vanlige røntgenbilder.
Mild og moderat artrose
Mind og moderat artrose behandles konservativt med tilpasning av aktivitet og treningsrutiner. Det anbefales å redusere aktiviteter som gir mye støt mot kneleddet (løping, ballspill), og heller gå over til aktiviteter som er mindre belastende for kneleddet (sykling, svømming og ski). Livsstilsendringer som vektreduksjon kan være et viktig bidrag. Styrketrening tilrettelagt av fysioteraput bedrer styrken og stabiliteten over kneet, vedlikeholder bevegelighet og øker din kondisjon uten å overbelaste kneet med påfølgende hevelse, smerter og stivhet. Kneskinne eller ortose kan hjelpe.
Bruskskader i kneet: behandling med medikamenter
Hevelsesdempende tabletter som Arcoxia, Ibux og Voltaren kan brukes som behandling for bruskskader i kneet. Det finnes flere typer av disse. De kalles av leger NSAIDS som betyr Non Steroidal Anti-Inflammatory Drugs, eller hevelsesdempende medikamenter.
Disse minsker hevelsen og betennelsesreaksjonen i leddet som artrosen forårsaker. Disse medikamentene kan ha bivirkninger som magesår eller sure oppstøt (refluxøsofagitt). Får man vondt i magen etter noen ukers bruk skal man ikke fortsette med tablettene. Det varierer hvilken type som passer best i hvert tilfelle, og disse kan brukes fast hver dag eller kun ved behov på dager med mye smerter.
Injeksjon av hyaluronsyre kan hjelpe i noen tilfeller.
Operasjon
Artroskopisk kirurgi har ikke effekt ifølge store studier. Kun ved låsninger eller akutt mekanisk forverring av artrose, vurderes artroskopi eller ”kikkhullsoperasjon”. Kneskopien gir nøyaktig informasjon om hvor utslitt leddet er og kirurgen kan barbere bort ustabile bruskbiter, fjerne løse bruskbiter, og kun i enkelte tilfeller er det en stor løs meniskbit som bør fjernes. Lett degenerert menisk skal ikke opereres. Artroskopisk operasjon kan være effektivt dersom det foreligger mye løse biter, eller hvis det er noe som gir mekaniske symptomer. Dette kan man til en viss grad se om er tilfelle på forhånd ved MR-undersøkelse av leddet. Resultatet er ellers uforutsigbart.
Osteotomi eller aksekorreksjon innebærer at man retter opp skjevhet i kneleddet slik at belastningsaksen flyttes vekk fra den slitte delen av leddet. Resultatene er som oftest gode, men effekten blir borte over tid, og mange må opereres senere i livet med innsetting av en protese.
Kneprotese er et kunstig kneledd hvor metall med plast imellom erstatter brusken/leddet. Ved operasjon sager man bort cirka 8 mm av leddflaten på lårbein og legg og erstatter det med metall (cobalt-chrome) og imellom settes slitesterk plast (highly crosslinked polyethylene). Det kan dreie seg om en halvprotese (Oxford uniknee) med kunstig menisk dersom kun indre leddkammer er affisert og menisken borte. Oxford halvprotese kan kun settes inn hvis fremre korsbånd (ACL = anterior cruciate ligament) er normalt og det ikke finnes slitasje på utsiden av kneet.
Helprotese, eventuelt også protese på kneskålen, må velges dersom sykdommen er mer utbredt. Protese skal settes inn ved langtkommet, uttalt slitasje, og når andre behandlingsmetoder ikke virker. Resultatene er generelt svært gode. Pasientene får smertelindring og bedret funksjon. Rehabiliteringen tar 6 måneder. Selv om komplikasjoner er sjeldne, er det risiko for blodpropp, infeksjon og stivt kne. Protesen kan slites ut eller løsne slik at man må opereres på nytt, men protesene holder vanligvis i 15-20 år.
Hvor kan jeg få hjelp med bruskskader i kneet?
Følgende C-Medical-klinikker tilbyr behandling for bruskskader i kneet. Velg klinikk for å lese mer og bestille time.
Majorstuen
Kort ventetid til ledende spesialister innen: Fertilitet, gynekologi, urologi, ortopedi, revmatologi, karkirurgi og et unikt tverrfaglig team. Kompetansesenter for kvinnehelse & C-Medical Fertilitet er en del av C-Medical Majorstuen, Norges mest komplette kvinnehelsetilbud.