Tidlig behandling av livmorhalskreft eller alvorlige celleforandringer redder liv. Dødeligheten er lavere i dag fordi sykdommen blir tidlig oppdaget. Screeningprogram og vaksine er avgjørende for å fange opp i forstadiet til kreft og forebygge alvorlig livmorhalskreft.
Hvem får livmorhalskreft?
Omtrent 350 kvinner blir rammet av livmorhalskreft i året. Antall kvinner som får livmorhalskreft er redusert med hele 40 % siden 50-tallet, ifølge Kreftregisteret. Screening og tidlig behandling av celleforandringer har vært essensielt for den positive utvikling.
“Det tar i snitt 10 år fra celleforandringer utvikler seg til kreft. Screening programmet er derfor en trygghet. Det er viktig å ta ansvar for egen helse og ta celleprøven ved innkalling”, oppfordrer vår gynekolog, dr. Madeleine Engen.
Omtrent 80 % av nye diagnostiseringer er i land som ikke har et utbredt program for undersøkelser og vaksiner. Ifølge statistikk fra Kreftregisteret fra 2019:
- Mesteparten av kvinnene med livmorhalskreft er mellom 30 og 40 år
- 350 kvinner i Norge rammes hvert år
- Omtrent 60 000 kvinner i Europa rammes per år
- Omtrent 30 000 kvinner dør per år på verdensbasis
- Dette er den vanligste typen kreft for kvinner under 35 år
- Livmorhalskreft kan forebygges med vaksine og screening
Hva er årsaken til livmorhalskreft?
Den vanligste årsaken til livmorhalskreft er smitte av Humant Papillomavirus (HPV). Screeningprogram og vaksine er derfor helt sentralt i kampen mot kreft i livmoren. Det finnes også andre faktorer som kan øke risikoen ytterligere.
Det finnes mange forskjellige HPV-virus. De to mest aggressive er nr. 16 og nr. 18. Disse skiller seg fra andre høyrisiko HPV-virus. Det er forskjell på HPV-virus som gir celleforandringer på livmorhalsen og dem som gir kjønnsvorter.
“Man tror at 70-80 % av alle kvinner som ikke er med i vaksinasjonsprogrammet har en infeksjon med HPV-virus som kan føre til celleforandringer i løpet av livet. Disse infeksjonene går som oftest tilbake igjen, uten at det dannes celleforandringer. HPV-virus er altså veldig vanlig,” forklarer dr. Engen.
Av alle som ikke er med i vaksinasjonsprogrammet tror man 70-80% av alle kvinner i løpet av livet har en infeksjon med HPV virus som kan føre til celleforandringer, men oftes går disse infeksjonene tilbake uten at det dannes celleforandringer. HPV virus er altså veldig vanlig.
“Vaksinen er nå anbefalt til alle kvinner som tidligere har hatt celleforandringer og blitt behandlet for dette. Studier viser at kvinner opp til 46 år har nytte av vaksinen. Det er mulig at enda eldre kvinner også har det, men disse er ikke forsket på”, legger dr. Engen til.
Hvordan oppdage livmorhalskreft: symptomer og tegn
Celleforandringer og tidlig livmorhalskreft gir som regel ikke tegn og symptomer. Symptomene kan variere i stor grad og avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg. Du bør imidlertid være obs på følgende symptomer på livmorhalskreft:
- Utflod med blod og svært vond lukt
- Blod under eller etter samleie
- Uregelmessig syklus og menstruasjon
- Blødning etter overgangsalder, dersom menstruasjonen er stoppet
- Du har smerter i korsryggen eller underlivet
Symptomene ovenfor kan også være tegn på andre sykdommer. Man oppdager celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft tidlig i forløpet ved å ta livmorhalsprøve, det vil si celleprøve fra livmorhalsen.
Hva er livmorhalsprøve?
Livmorhalsprøve er det samme som celleprøve. Prøven gjør det mulig å oppdage celleforandringer og hpv virus. Celleforandringer kan igjen føre til livmorhalskreft. Livmorhalsprogrammet er et Screeningprogram hvor kvinner mellom 25 og 69 år blir oppfordret til å ta celleprøve på regelmessig basis. Det er likevel noen kvinner som får livmorhalskreft, til tross for screening.
Vi skiller i dag mellom celleprøve og HPV-test. HPV–testen skal gjelde for kvinner mellom 34 og 69 år. Den skal man ta hvert 5. år. Den gamle celleprøven hvert 3. år gjelder fortsatt for kvinner mellom 25 og 34 år. Dersom man oppdager celleforandringer vil det også bli utført en HPV–test.
“Det anbefales ikke at asymptomatiske kvinner under 25 år testes. Dette er for å unngå overbehandling, da mange i denne aldersgruppen forventes å ha HPV-infeksjoner. Flesteparten av infeksjonene går tilbake av seg selv”, forklarer dr. Engen.
Her kan du lese mer om celleforandringer og livmorhalskreft.
Hvordan behandle livmorhalskreft
Dersom det oppdages celleforandringer, kan det være aktuelt å behandle forstadiet til livmorhalskreft ved å fjerne en liten bit av livmortappen. Dette kalles også for konisering. Det er kun det ytterste laget av livmortappen som blir fjernet.
“Prosedyren forhindrer at celleforandringene får utvikle seg til livmorhalskreft. Vi har så fine operasjonsteknikker i dag at det sjeldent får konsekvens for senere barneønske og graviditet”, forteller dr. Engen.
Utav de 25 000 kvinnene som får påvist celleforandringer i året, blir omtrent 3000 kvinner behandlet med konisering. Kun ca. 300 norske kvinner får livmorhalskreft. Screening, vaksine og rask behandling er dermed avgjørende i kampen mot kreft i livmoren.
Slik kan C-Medical hjelpe deg
C-Medical tilbyr kort ventetid på ledende gynekologer og eksperter innen livmorhalskreft. Vi behandler ikke livmorhalskreft, men vi kan tilby konisering for å behandle forstadiet. Du kan benytte deg av din helseforsikring hos oss.
Ta kontakt med oss for mer informasjon.